Det gamle testamentet – Side 2

Sakarja

Introduksjon:

Sakarja var profet samtidig med Haggai, og trolig ganske ung. Han var med i gjenreisningsarbeidet, og deltok i første gruppe som ankom fra Babylon for å gjenreise Jerusalem rundt år 536 f.Kr. Han var sønn av Berekja og sønnesønn av Iddo, som han overtok presteoppgaven etter (se Neh 12:16). I likhet med Jeremia og Esekiel var altså Sakarja både prest og profet.

Sakarja brakte 11 budskap fra Herren, og hadde 8 ulike syn. Budskapene handlet om behovet for omvendelse, og inneholdt løfter fra Herren om tilgivelse, velsignelse, dom over fiendene og håp om fremtidig forløsning.

Hans første budskap kom i november 520, altså 2-3 måneder etter at Haggai først hadde forkynt sitt budskap. Begge profetene satte mot i lederne og folket så de skulle fullføre gjenreisningsarbeidet. De nevnes sammen i den forbindelsen (se Esra 5:1, 6:14).

Sakarja er mye sitert i Det nye testamente. Eksempler er 8:16 (sitert i Ef 4:25), 9:9 (sitert i Matt 21:5 og Joh 12:15), 11:12-13 (sitert i Matt 27:9-10), 12:10 (Joh 19:37), 13:7 (Matt 26:31 og Mrk 14:27). Ellers er det mange indirekte henvisninger til Sakarja. Noen har estimert at 54 bilder og uttrykk fra Sakarja er blitt brukt på 67 ulike steder i Det nye testamente, mange av dem i Åpenbaringsboken.

Test deg selv:

1. Hva var Sakarjas første budskap?
2. I sitt første syn så Sakarja menn på røde, hvite og brune hester. Hva var budskapet?
3. Profeten hadde et syn som gjaldt Josva, øverstepresten. Hva skjedde?
4. Hva var budskapet til Serubabel?
5. Hva lovet Herren angående det nye tempelet?
6. På fire forskjellige steder i boken bringer profeten ord om at Herren skal bringe sitt rike til mange nasjoner. Finn de fire stedene.
7. På fire forskjellige steder finner du profetier om Messias som er sitert i evangeliene om Jesus. Finn ut hvor disse profetiene står.

Ressurser til Sakarja:

Video (engelsk): The Bible Project: Zechariah

Haggai

Introduksjon:

Haggai var en profet, og deltok i den første gjenreisningsgruppen på nesten 50.000 eksil-judeere som dro ut fra Babylon til Jerusalem i år 536 f.Kr. Navnet hans betyr noen slikt som «til fest». Han levde samtidig med en annen profet, Sakarja.

Gjenreisningen gikk først raskt fremover, og man kan se for seg at motivasjonen og begeistringen var på topp. Alteret ble først gjenreist, og deretter grunnmuren til tempelet. Men så stoppet arbeidet opp. De hadde fått mye motstand. Det var hån og trusler, sabotasje, bestikkelser og en konstant motarbeidelse fra lokale myndigheter. Folk begynte å bli slitne og mistet motet. Visjonen for gjenreisningen kom i bakgrunnen; det ble mer fokus på overlevelse. «Tiden er visst ikke kommet for å gjenreise Herrens tempel» sa folk til hverandre (Haggai 1:2) De fleste glemte hvorfor de var der, og begynte å bli opptatt med sine egne ting.

I denne situasjonen var det at Herrens ord kom til Haggai – i år 520, etter rundt 15 års stillstand! Fire budskap kom til Haggai på 4 måneder, og vi har datoen på hvert av dem:

- Den 29. august: «Ta opp igjen arbeidet på tempelet, så skal jeg velsigne!»
- Den 17. oktober: «Jeg er med dere, sier Herren!»
- Den 18. desember, to budskap på samme dag: «Fra i dag vil jeg velsigne dere!» og «jeg vil gi deg ære, Serubabel!»

Sakarja profeterte lignende budskap. Folk hørte på profetene, og satte i gang med arbeidet igjen. I løpet av de neste 5 årene ble tempelet fullført. På tross av alle problemene – da tempelet omsider stod ferdig hadde det gått 70 år siden det forrige var blitt ødelagt. Guds ord var blitt oppfylt; de gamle gråt, og de unge jublet (Esra 3:12).

Test deg selv:

1. Haggai kom med fire budskap fra Herren innenfor en tidsperiode på 4 måneder. Hvem var de til, og hva var det første budskapet?
2. Hvordan reagerte folket?
3. Hva sa Herren om det nye tempelet?
4. Hvilket spørsmål var det Herren stilte til prestene?
5. Herren ga et løfte til folket og til Serubabel, hva var det?

Ressurser til Haggai:

Bibelundervisning fra Haggai, KF-møte i Øksnes (lydoptak), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Haggai

Esra

Introduksjon:

Året var 537 f.Kr. Esra var prest og bibellærer, og en etterkommer etter Aron. Han levde i Babylon-Persia under den persiske kongen Artaxerxes, og ledet nummer to av i alt tre hjemvendinger av israelitter (mest judeere) som dro tilbake til Jerusalem for å delta i gjenreisningsarbeidet der. De var gjenreisningspionerer, og utgjorde bare et mindretall av jødene som levde i eksil. En visjon for Guds hus og Guds folk drev dem til å forlate det de kjente for å delta i det store byggearbeidet på stedet de bare hadde hørt om av sine foreldre og besteforeldre.

Tempelets ødeleggelse hadde skjedd for lenge siden. 128 år var passert siden Jerusalems fall. Esra beskrev gjennom de seks første kapitlene hva som skjedde da den første gruppen på om lag 50.000 menn og kvinner la ut på reisen til Jerusalem. Den jødiske prinsen Serubabel og øverstepresten Josva ledet det første reisefølget. (Sjesjbassar, som er nevnt som fyrste og stattholder, er sannsynligvis den samme Serubabel.) Han var sønn av Sjealtiel, og sønnesønn av tidligere kong Jojakin. Dermed var han også en etterkommer av David.

Perserkongen Kyros hadde fått for seg at han skulle gjenreise tempelet i Jerusalem. Han oppfordret og støttet alle israelitter som ville vende tilbake (Esra 1:1, Jesaja 44:26-45:7, Jeremia 29:4-14). Man kan tenke seg at Kyros var blitt kjent med profetiene gjennom Daniel, som da var over 80 år gammel. Daniel var fortsatt en høyt respektert embedsmann i Babylon. Samtidig var han brennende opptatt av Jerusalems gjenreisning (Daniel 9:2). Med dette startet en veldig viktig epoke i Israels historie – nemlig gjenreisningstiden.

Serubabel hadde vokst opp som eksil-jøde i Babylon-Persia, og hadde god anseelse både hos jødene og hos perserkongen Kyros. Kongen ga ham oppdraget med å lede gjenreisningen. Han ble utnevnt til stattholder av Judea, og fikk utlevert flere tusen beslaglagte gjenstander fra det forrige tempelet som skulle føres tilbake.

Gjenreisningen foregikk i flere faser over en periode på mer enn 100 år. Gjenreisningsfolket i Jerusalem møtte mange problemer, og det ble flere forsinkelser. Profetene Haggai og Sakarja fikk en viktig rolle i den første gjenreisningsgruppen, og bidro til at tempelet endelig ble bygd. Tross forsinkelser, da tempelet stod fullført i år 515 var det faktisk gått 70 år, akkurat slik profeten Jeremia hadde sagt.

Da Esra kom til Jerusalem var det som leder for den andre hjemvendingen fra Babylon i år 458 f.Kr. Det var gått 78 år siden første gruppen dro. Sammen med Esra var det en gruppe på rundt 1.600 kvinner og menn. Da de kom til Jerusalem hadde tempelet allerede stått gjenreist i 57 år, men det var fortsatt mye ugjort når det gjaldt skriftlesning, undervisning, praktisering og organisering. Esra så det som sin oppgave å gjøre noe med dette. De neste 4 kapitlene handler om hva Esra gjorde og opplevde i Jerusalem.

Test deg selv:

1. Perserkongen Kyros erklærte noe i sitt første regjeringsår som gjorde judeerne veldig glade. Hva var det og hvorfor gjorde han det?
2. Hvor mange dro tilbake til Jerusalem fra Babylon i den første gruppen, og hvordan ble de sørget for?
3. Hva var det første de bygde opp igjen i Jerusalem?
4. Hva var det neste de tok fatt på, og hva skjedde?
5. Hvordan reagerte folket i landet på det de gjorde?
6. Byggingen stoppet, men så var det noen som profeterte. Hvem profeterte, og hva ble resultatet?
7. Et brev ble sendt til perserkongen Dareios – om hva?
8. Hvordan klarte de å fullføre byggingen av tempelet?
9. Forklar hvem Esra var og hva han gjorde i Jerusalem.
10. Kong Artaxerxes hadde gitt ham en fullmakt. Hva gikk den ut på?
11. Hva gjorde Esra og folket ved Ahava-elven?
12. Etter ankomsten til Jerusalem ble Esra presentert for et vanskelig problem. Hva var det, og hvordan reagerte Esra?
13. Hva var Esras budskap til folket, og hvordan svarte de?

Ressurser til Esra:

Video (engelsk): The Bible Project: Ezra-Nehemaiah

Obadja

Introduksjon:

Profeten Obadja (skrevet rundt 586 f.Kr) opplevde den fryktelige beleiringen av Jerusalem, og byens fall i 586. Navnet betyr «en som tjener Jahve». Han overlevde babylonernes beleiring, erobringen og de påfølgende deportasjonene. Han var blitt igjen i byen sammen med noen få fattige bønder.

Mens judeerne gjennomlevde sin katastrofe hadde han vært vitne til hvordan nabofolket edomittene hadde vist en hensynsløs skadefryd. De hadde nådeløst utnyttet judeernes hjelpeløshet – på tross av deres felles slektskap med Isak (1.Mos 36:1). Gnisningen mellom stamfedrene Jakob og Esau (Edom) mange hundre år tidligere hadde utviklet seg til et nedarvet, irrasjonelt hat. Edomitter hadde deltatt i plyndringen av byen, ranet og drept flyktninger, eller fanget flyktninger for å utlevere dem til død og slaveri hos babylonerne – antagelig for belønning.

Obadja profeterte Herrens dom over Edom, og forkynte håpet om fremtidig gjenreisning for Israel. I år 553, altså 33 år etter Jerusalems fall, invaderte babylonerne Edom og utslettet dem. Edom forsvant med dette fra kartet slik profeten hadde varslet.

Lesespørsmål til Obadja:

1. Hva handlet visjonen hans om, og hvem gjaldt den?
2. Hvorfor ville Herren straffe dem?
3. Hvordan ville “Herrens dag” bli for alle nasjoner?
4. Hva sa Herren om Sion?

Ressurser til Obadja:

Video (engelsk): The Bible Project: Obadiah

Jona

Introduksjon:

Jona (793-753 f.Kr.) var profeten som nevnes i 2.Kong 14:25. Han var sønn av Amittai, og kom fra Gat-Hefer nært Betlehem i nord. Jeroboam II var konge på den tiden, og regjerte i årene 782-753 f.Kr. Jona hadde profetert at Israel ville gjenvinne landområdet mellom Lebo-Hamat og Dødehavet, noe som skjedde.

Jonas bok handler om da Herren ga ham i oppdrag å gå til assyrernes viktigste by, Ninive. Budskapet var at byen ville falle dersom ikke folket omvendte seg. Jona var mildt sagt uvillig, og forsøkte å flykte vekk fra Gud ved å bli med ombord i et skip. En fryktelig storm endte med at han ble kastet på havet, og ført tilbake til land på mirakuløst vis (han fikk haik med en monsterfisk). Omsider bøyde han seg for Gud og gikk inn i assyrernes by for å advare dem om Guds dom og ødeleggelse. De fikk 40 dagers frist. En spektakulær solformørkelse skal ha skjedd omtrent samtidig, noe som kan ha bidratt til å overbevise folket i byen om at Jona hadde med Gud å gjøre, og at budskapet var ekte. Det ble dermed erklært landesorg, og folket vendte om. Selv kongen kledde seg i sekk og aske.

Herren utsatte straffedommen, noe som skuffet Jona veldig. Han ville helst sett byen ligge i grus. Hvordan kunne Herren la de fæle assyrerne slippe så billig unna? Jona ble deprimert. Herren hadde en liten prat med ham om dette. (Jesus, Herren, brukte senere denne historien om Jona i sin forkynnelse, se Matt 12:41, Luk 11:30-32).

Senere, rundt 150 år etter hendelsen med Jona, hadde profeten Nahum et lignende budskap til Ninive. Året var 612 f.Kr., og denne gang kunne ingen redde dem. Byen ble fullstendig utslettet av assyrernes fiender i sør og øst, nemlig de mektige babylonerne.

Lesespørsmål:

1. Hvilket oppdrag fikk Jona av Herren, og hvordan reagerte han?

2. Jona stakk av på et skip – hva skjedde?

3. Han bøyde seg for Herren på et veldig spesielt sted. Hvor, og hva sa han?

4. Hva skjedde videre?

5. Senere talte Herren på nytt til Jona. Hva sa han?

6. Hvordan reagerte folk på budskapet til Jona?

7. Hva ble resultatet av hans forkynnelse?

8. Hvordan reagerte Jona på det som skjedde? Hva sa Herren til ham?

Ressurser til Jona:

Video (engelsk): The Bible Project: Jonah

Sefanja

Introduksjon:

Sefanja (640-609 f.Kr.) sønn av Kusji, og levde i sør. Han tjente som profet etter Nahum, og ble på slutten av sin tjeneste overlappet av profeten Jeremia. Sefanja tjente som profet fra begynnelsen av den gode kongen Josjias regjeringstid i Juda (2.Kong 22:1, 23:25). Kong Josjia hadde avløst den ugudelige og onde kong Manasse som hadde ledet landet inn i et åndelig mørke over en periode på over 50 år. Sefanja hjalp kong Josjia, og var med i en reform- og vekkelsesbevegelse som skulle bringe folk tilbake til Gud.

Sefanja formante folket til å vende om før det var for sent. Han var antagelig litt av en omvendelsesforkynner når man ser på det kraftige og fargerike språket. Selv om dette var en periode med åndelig oppvåkning, reformer og fremgang under kong Josjia, så var det ikke nok. Mange avviste fortsatt Guds ord (2.Krøn 34:24-25). Det bekymret profeten. Herren ville dømme nasjonene, og Juda stod fremst i køen (1:4). Judas fiender ville deretter stilles til ansvar i tur og orden (2:4-15): Filisterne, moabittene, ammonittene, kusjittene og assyrerne. Hvordan ville det gå med Juda om ikke folket vendte seg til Gud?

Lesespørsmål til Sefanja:

Herren gav et budskap til Sefanja. Hva handlet det om?
Hvorfor skulle folket samle seg?
Hvilke andre nasjoner var inkludert i dette budskapet?
Hva hadde Herren å si om Jerusalem?
Hvilket håp var det Herren gav til resten av folket?

Ressurser til Sefanja:

Video (engelsk): The Bible Project: Zephaniah

Nahum

Introduksjon:

Nahum (663-654 f.Kr.) var profet fra Elkosj (usikker lokalisering, men kanskje i sør). Navnet hans betyr «trøster». Gud ga ham i 622 f.Kr. et syn om dommen som ventet assyrernes rike, og hva som var årsaken. Grensen var nådd for hva Gud kunne tolerere, og nå ville slutten for assyrernes hovedstad Ninive komme. Profeten Jona hadde også advart byen 120 år tidligere, men den gangen hadde befolkningen omvendt seg, og byen ble reddet. Denne gang var det ingen slik advarsel, bare en slags opphørsmelding fra den Allmektige.

Nahums ord gikk i oppfyllelse i år 612 da babylonerne angrep, tømte byen og utslettet den. Historikere har pekt på at Tigris gikk langt over sine bredder dette året og dermed oversvømmet Ninive med vann. Profeten hadde varslet at Gud skulle bruke vann: «Men med en voldsom flodbølge knuser han stedet hvor hun lå. Han jager sine fiender inn i mørket.» (1:8) Profeten sa også: «Ninive ligner en dam som vannet renner ut av. «Stans, stans!» Men ingen vender tilbake.» (2:9) Babylonerne utnyttet naturkatastrofen til å trenge inn gjennom forsvarsverkene og erobre byen.

Assyria ble rammet av Gud for sin arroganse, umoral, vold og grusomheter. Det assyriske imperiet forsvant dermed på historiens skraphaug, som det heter. Trøsten i budskapet var myntet på jødene som hadde måttet tåle undertrykkelse fra assyrerne i over hundre år. Nå skulle fienden endelig stå til regnskap for sine overgrep.

Lesespørsmål til Nahum:

Herren kom med et budskap gjennom Nahum. Til hvem, og hva om?
Hvordan mottok Nahum budskapet?
Hvorfor planla Herren at disse tingene skulle skje?
Nahum så en budbringer komme over fjellene. Hva var hans budskap?

Ressurser til Nahum:

Video (engelsk): The Bible Project: Nahum

Habakkuk

Introduksjon:

Habakkuk (612-589 f.Kr.) levde omtrent på samme tid som profetene Jeremia, Sefanja, Esekiel og Daniel. Han var trolig en profesjonell sanger i tempelet (3:1 og 19), og sang sitt budskap med musikk til.

Etter en god periode under kong Josjia var samfunnet i åndelig og moralsk forfall igjen, med utbredt korrupsjon, vold og annen synd – slik det tidligere hadde vært under foregående konger som Manasse og Amon.

Samme år som Habakkuk begynte sin profettjeneste (612 f.Kr.) erobret babylonerne (kaldeerne) byen Ninive, assyrernes hovedstad. Profeten forstod at Herren kom til å la babylonerne komme sørover til Juda og legge landet under seg der også.

Sangprofetien fra Habakkuk er som en dialog mellom profeten og Herren. Habakkuk var opprørt og fortvilet over forfallet han så hos sitt eget folk, og ulykken som kom. Han stilte inntrengende spørsmål til Herren, og Herren svarte.

Habakkuk beskriver babylonerne med livaktige og kraftige bilder – de er brutale og raske, og inntar boliger som ikke tilhører dem. Hestene er raskere enn leoparder, de er villere enn ulver. De rykker fram i flokk og samler inn fanger som sand. De gjør narr av konger, ler av fyrster, og av hver festning – de bare kaster opp en jordvoll og inntar den. Så drar de igjen og blir borte som vinden. Deres styrke er deres gud, de følger bare sine egne regler («deres rett og heder kommer fra dem selv»).

Habakkuk fikk oppleve flere store omveltninger i verden: Babylonernes invasjon av den assyriske hovedstaden Ninive i 612, assyrernes nye nederlag i 609 i Harran (om lag 40 mil lenger vest), Egypternes mobilisering for å støtte assyrerne mot babylonerne samme år, og kong Josjia av Juda sin død i slaget mot egypterne i Megiddo samme år. (Han hadde angrepet egypterhæren mens de passerte langs kysten på tur nordover mot Harran og Karkemisj. Se 2. Krøn 35:21). Babylonerne erobret Harran i 609, og gikk deretter til angrep på Karkemisj i 605. Etter dette slaget utslettet babylonerhæren visstnok hele resten av den assyriske hæren og den egyptiske støttehæren. Babylonerne trakk så sørover og invaderte Juda samme år. Mange jøder ble da bortført til Babylon, blant annet Daniel. Nye deportasjoner skjedde i 597, altså 8 år senere. Det er imidlertid usikkert om profeten Habakkuk opplevde ødeleggelsen av Jerusalem i 586.

I profetens sang endrer etter hvert dialogen karakter. Habakkuk har fått svar fra Herren (2:2 og videre), og har falt mer til ro. Han har forstått at Herren har kontroll på historiens gang, og han har bestemt seg for å stole på Herren og vente tålmodig (fra 3:2). Vi får den kjente profetien: «Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen.» (2:14) Profeten avslutter sin sang med en tillitserklæring: Herren vil gjenopprette sitt folk (3:16-19) og stille fienden til ansvar.

Lesespørsmål til Habakkuk:

1. Hvordan mottok Habakkuk budskapet fra Herren?
2. Habakkuk spør Herren flere spørsmål, og Herren svarer. Hva var det første spørsmålet, og hva var svaret?
3. Hva var det andre spørsmålet, og hva var Herrens svar?
4. Hvordan skulle de rettferdige leve?
5. ”…som vannet dekker havets bunn… ”- fullfør setningen!
6. Hva handler Habakkuks bønn om i kapittel 3?

Ressurser til Habakkuk:

Video (engelsk): The Bible Project: Habakkuk

Mika

Introduksjon:

Mika var fra Moresjet, og profeterte i sør samtidig med Jesaja (742-687 f.Kr.) og overlappet delvis perioden som Amos og Hosea tjente Gud i nord. Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda på hans tid, og Pekah var konge i Samaria. Kongen i Assyria på denne tiden var Tiglath-pileser.

Mika kan ha kommet som intern flyktning fra Moresjet til Jerusalem fordi assyrerne invaderte stadig nye områder av Juda. Han advarte innbyggerne i Jerusalem om hva som ventet dem dersom de ikke vendte om. I år 722 invaderte assyrerne hele Samaria og sendte den overlevende befolkningen i eksil. Profeten Jeremia siterte nesten hundre år senere hva Mika hadde sagt om Jerusalems fall (Jer 26:18). Flere tekster av Mika er også sitert i Det nye testamente (se f.eks. 7:57 og sammenlign med Mark 13:1 og Luk 12:51-53).

Lesespørsmål til Mika:

Hvem mottok Herrens budskap gjennom Mika?
Hva anklagde Herren de to byene for?
Hva skulle bli konsekvensene for dere synd?
Hvorfor skulle profeten gå rundt barfot og sukke og klage?
Hva sa Herren om «Herrens fjell»?
Hva skulle skje i Betlehem?
Hva krevde Herren av folket?
På dommens dag skulle det være forvirring. Hva skulle skje i familiene?
Hva var løftet om det framtidige håpet?

Ressurser til Mika:

Video (engelsk): The Bible Project: Micah

Amos

Introduksjon:

Amos (760-750 f.Kr.) kom fra Tekoa i Juda, og tjente Gud som profet i en tiårsperiode. Han forsørget seg som sauebonde og fruktdyrker, nærmere bestemt fikendyrker (1:1, 7:14-15). Han ble sendt til Betel i nord, som var det politiske og religiøse senteret der, og forkynte budskapet som Gud hadde gitt ham. Både Amos og Hosea tjente som profeter i nord omtrent samtidig, mens Jesaja tjente Gud i sør.

Hovedbudskapet var at Guds dom ville komme over nabolandene, men at dette også var en advarsel til selv-tilfredse Israel om å vende om. Han advarte dem fra Herren om at dersom de ikke sluttet med den skamløse utnyttingen av fattige, og vendte seg om fra umoralen, urettferdigheten og avgudsdyrkelsen, så ville fremmede makter overta landet. De hyklerske, religiøse festene deres var som en motbydelig stank for Herren. Budskapet til Amos gjorde lederne i Betel opprørte, og presten Amasja sendte en skriftlig klage til kongen om Amos (se 7:10-13).

Lesespørsmål til Amos:

Hvem var Amos, og hvem rettet budskapet han seg til?
Hva var budskapet hans?
Hvorfor var det nødvendig å dømme Israel og Juda for deres synd?
Hvordan åpenbarte Herren sine planer før de ble satt i verk?
Hvordan kunne man bli frelst?
Amos hadde en spesiell motstander – hvem, og hva skjedde?
Amos hadde fire visjoner; hva så han, og hva var budskapene?

Ressurser til Amos:

Video (engelsk): The Bible Project: Amos