Introduksjon:
Salmene er Guds folks viktigste sangbok gjennom alle tider. Salmene gir inspirasjon, tro, gjenkjennelse, trøst og veiledning til mennesker som vandrer med Gud. Det meste av Salmene ble til under Davids regjeringsperiode, og er en arv etter ham – fra tusen år før Jesus ble født.
Salmene består av 150 sanger som ble laget med ulike formål – lovprisning, bønn, oppmuntring, instruksjon, profeti, refleksjon, osv. Flere diktere har bidratt, og David aller mest. Han laget til sammen 75 salmer, altså nøyaktig halvparten. (73 salmer oppgir David som kilde direkte, og ytterligere to salmer er nevnt som David-salmer i NT (se Apg 4:25, Hebr 4:7). Andre forfatterne som vi kjenner navnet på er Korah-sønnene (11 salmer), Asaf (12 salmer), Salomon (2 salmer), Moses (1 salme). Resten, 49 salmer, vet man ikke hvem som har skrevet.
David startet sin karriere som gjeter, og ble senere en usedvanlig dyktig kriger, hærfører og konge. I tillegg var han en dyktig poet, låtskriver og musiker, musikkarrangør og instrument-maker (se f.eks. 1.Sam 16:16-23, 2. Sam 1:17-27, 22:1-23:7, 2. Krøn 16:4-7, 37-42, 23:2-6, 25:1-7).
David er også en av de aller viktigste profetene i Bibelen. Hans salmer ble regnet som inspirert av Gud både i GT, og senere av Jesus selv og apostlene (se f.eks. Luk 20:41-44). Salmene er den boken som blir mest sitert i NT, og de inneholder mange spesifikke henvisninger til Messias (sammenligne f.eks. Salme 22:1,7,8,18 og Matteus 27:35-46.) Salmene ble ellers aktivt brukt av de første kristne i deres lovprisning av Gud (se Ef 5:19, Kol 3:16). Paulus oppfordret de kristne i Efesos å snakke og synge sammen, og bruke Salmene (Ef 3:18-20).
En salme kan inneholde én type eller flere typer tekster: 1Bekymringsmeldinger til Herren i vanskelige situasjoner med sorg, frustrasjon eller hardt press, 2begeistret skryt av Herren (det er jo vanskelig å overdrive), 3takkesanger til ære for Gud, 4beundring for Guds lov og forskrifter, 5visdomssanger, 6tillitserklæringer til Gud, 7kongesanger, 8påminnelser om historiske fakta, og 9profetiske sanger.
Salmene uttrykker et bredt register av følelser: Kjærlighet, beundring for Gud, glede, begeistring, sorg, sårbarhet, bekymring, maktesløshet, håp, forventning, sinne, frykt, anger, ensomhet, tvil, tapperhet, takknemlighet, ærlighet og erkjennelse, hengivenhet, osv. Hele livets drama hører med i den personlige og fortrolige vandringen med Gud. Legg merke til hvor ille David hadde det mange ganger mens han formet sine salmer. Ikke bli støtt av bønnene om død og undergang for fiendene, men forstå den åndelige betydningen. Vi lever og kjemper alle i en slags åndelig krigssone.
Den lengste salmen er Salme 119 som omhandler Guds ord og vilje. David ble overveldet av den visdom, orden og skjønnhet han så i Guds lov, og det fikk ham til å juble og tilbe Gud. Dette kan vi kjenne oss igjen i. David forstod at Gud ikke bare er en uendelig intelligent, mektig og god Skaper, men at Gud også kommuniserer med mennesker, og gjør sin vilje kjent for oss. Sju viktige begreper brukes om Guds kommunikasjon i denne salmen: Lov/instruks (hebraisk: torah), uttalelse/dekret (‘edot), ordre (piqqudim), forskrifter/statutter (khuqqim/khuqqot), befaling (mitswot), regel/rettsbeslutning (mishpatim), ord/tale (imrah/dabar).
Salmene viser oss at Gud er universets Skaper (kilden til både den fysiske og åndelige verden med all sin struktur og innhold), Gud er moralsk (kilden til moral og etikk), Gud har en klar hensikt og vilje med sitt skaperverk (kilden til formål og mening) og stiller tydelige krav til menneskelig adferd (kilden til standard og autoritet). «Alle våre kilder er i Ham», sang Korah-sangerne (Sal 87:7). Forstår vi dette, så kan vi også bedre forstå betydningen av og dybdene i Guds oppdragende kjærlighet, nåde og tilgivelse.
Tre hovedtråder i Skriftene handler om Guds skapelse, pakt og oppdrag – kort sagt om Guds rike. Målet er at Guds vilje skal skje på jorda. Temaene som tas opp i Salmene føyer seg inn i dette, og kan deles inn i fem underkategorier: Guds natur, skapelsen og fallet, utvelgelsen og pakten, Guds nåde og veiledning, samt fremtidshåpet. Lesing av Salmene fungerer best når man gjør det med ro og ettertanke. Det blir som å nyte ny og spennende mat – man sluker den ikke og springer av gårde, men ser på den, lukter, tygger og smaker. Til slutt svelger man ordene og mettes. Næringsstoffene får begynne å virke. Man får også glede seg over fellesskapet med Ham som inspirerte tekstene. Ingen ting er som en god samtale rundt et godt måltid!
Lesespørsmål:
Hva tenkte og følte David i følgende situasjoner:
1. David flyktet fra Absalom (2. Sam 15-17, 1. Sam 23:15). Hans egen sønn, Absalom, gjorde opprør mot faren, forsøkte å drepe ham og overta kongedømmet. Absalom krenket også Davids hustruer i full offentlighet og viste ham total forakt. (Se Salme 3 og 63.)
2. David unnslapp så vidt Sauls menneskejakt (2. Sam 22). Uten å ha gjort noe galt – David hadde vist respekt for og hjulpet Saul i mange år – så ble han uten grunn lagt for hat av kongen, og forsøkt drept flere ganger. (Se Salme 18.)
3. David innviet alteret på Aravnas treskeplass i erkjennelse både av sitt eget feilgrep og Guds nåde (2. Sam 24:25 og 1. Krøn 21). Etter den fatale folketellingen. David hadde gjort en stor feil, og som hadde kostet mange livet. (Se Salme 30.)
4. David var livredd og spilte gal (1. Sam 21:12). For å slippe unna fiendekongen Akisj i Gat lot David som om han var sinnssyk. De kjente David igjen, men han slapp unna. (Se Salme 34.)
5. David ble konfrontert med sin blodskyld (2. Sam 11-12). Han innrømmet og angret sitt grove svik og overgrep da profeten Natan konfronterte David angående Uria og Batseba. (Se Salme 51.)
6. David fikk forferdelige nyheter (1. Sam 22:9-19). Edomitten Doeg hadde røpet David overfor Saul, og alle prestene der var blitt ble myrdet etter ordre fra Saul – en massakre på Herrens prester. Sauls hat mot David var grenseløst. (Se Salme 52.)
7. David ble forrådt (1. Sam 23:19). Menn fra Sif som David stolte på anga David overfor Saul, og fortalte hvor han skjulte seg. (Se Salme 54.)
8. David var på flukt blant fiender (1. Sam 21:10-11). David ble desperat etter å komme seg unna Saul, og flyktet til filisterne i Gat. Men han var i fare der også. (Se Salme 56.)
9. David gjemte seg for Saul i en hule (1. Sam 22:1, 24:3). David gjemte seg i hulen ved Adullam da Saul og soldatene nærmet seg. Foreldrene og resten av familien var der også sammen med David og mennene hans. Han dro til kongen i Moab for å høre om foreldrene kunne bo der. (Se Salme 57 og 142.)
10. David var i akutt livsfare (1. Sam 19:11). Saul hadde lagt menn i bakhold for å drepe ham utenfor huset sitt. Kona Mikal hjalp ham å flykte. David flyktet til profeten Samuel i Rama. (Se Salme 59.)
11. David seiret over sine fiender i øst (2. Sam 8:1-14). David kom i krig med fiender øst for Jordan, og seiret over dem. Dette gjaldt filisterne, moabittene, Hadadeser, og arameerne, samt edomittene. (Se Salme 60.)
Ressurser til Salmene:
Undervisning om David og Salmene (norsk):
Video (engelsk): The Bible Project: Psalms