Introduksjon:
Jobs bok tar opp et dypt menneskelig og tidløst spørsmål, nemlig ondskapens og lidelsens problem. Hvor kommer ondskapen ifra, og hvordan kan en god og allmektig Gud tillate ondskap å utspille seg på den jorda han har skapt? Temaet aktualiseres gjennom historien om Job, og formatet er et dialogbasert drama i seks akter. Teksten er en av de eldste i Bibelen, og plasseres tidsmessig omtrent på samme tid som da Josef ble solgt som slave til Egypt, altså rundt år 1900 f.Kr. Som litteratur er boken et kunstverk, og som åpenbaring gir den oss et unikt glimt av en usynlig, utvidet virkelighet som menneskelivet og jorda er en del av.
Job var en gjennomført rettskaffen og dessuten velstående mann som brått og brutalt mistet nesten alt, inkludert sin egen helse. Et introduksjonskapittel gir leseren et bakgrunnsteppe for de hendelsene og dialogene som kommer, men Job selv kjente ikke til dette. Jobs tre venner (Elifas, Bildad, Sofar) besøkte ham når han satt nedbrutt, sørgende og svært syk. Når vennene kom til Job ble de overveldet av alvoret i situasjonen, og ble stum over lidelsene de så. De virket dypt urolige, provoserte. Hvordan kunne dette skje?
Utgangspunktet for dem alle var at Gud eksisterer, at han er god og rettferdig, og at det er en nær forbindelse mellom rett liv og velsignelse. Meningen i det som hadde skjedd var uforståelig for dem. De prøvde å finne moralske forklaringer på tragedien, og antok at Job måtte ha skjulte synder som Gud straffet ham for. Gud kan jo ikke være urettferdig, så Jobs lidelser måtte være hans egen feil. At gode og rettferdige folk skulle oppleve en slik lidelse brøt med deres virkelighetsforståelse. Jesu disipler ga et par tusen år senere uttrykk for en lignende antagelse (Joh 9:2), og det samme syntes å være en allmenn oppfatning blant folk også på deres tid (Luk 13:1-4).
Job var ensom i sin lidelse; verken kona eller vennene forstod ham. Kona var bitter og skyldte på Gud, mens vennene skyldte på Job. Den enkle årsak-og-virkning forståelsen som vennene insisterte på ble avvist av Job. Han trodde ikke at hans synder var svaret på hans lidelser, og i stedet for å gi etter for en lettvint selv-fordømmelse for å tilfredsstille vennene holdt han i stedet fast på sin integritet (27:2-6). Det utfordrende spørsmålet til Gud, «hvorfor lot du dette skje?» stod fortsatt ubesvart, mente Job. Han mente at Gud hadde en plikt til å forklare seg.
Vennene ble støtt av denne holdningen som de oppfattet som arroganse. Samtalen utviklet seg etter hvert til en skarp diskusjon om Guds hellighet og rettferdighet, og Jobs manglende erkjennelse av skyld. Etter tre runder med ordskifte brøt den yngre Elihu inn med sitt innlegg. Han var blitt kraftig provosert over at de tre eldre mennene ikke hadde klart å tale Job til rette. Felles for alle de fire «trøsterne» var deres trang til å forsvare Guds ære, langt mer enn å vise empati.
Mot slutten av boken får saken en overraskende vending. Herren selv trådte inn i samtalen og holdt sitt innlegg, og ga dem dermed fasiten. Ingen av dem hadde rett! Job vendte om og fikk oppreisning og erstatning, men vennene hans måtte tåle kraftig korreks. De hadde tåkelagt Guds hensikt med alt sitt prat (38:2).
En refleksjon man kan gjøre seg er at ingen av dem fikk den fulle forklaringen for hvorfor ulykkene hadde skjedd. Kun leseren får anledning til det gjennom introduksjonskapittelet. Gjennom dette første kapittelet får vi nemlig et unikt innblikk i en større dimensjon ved Guds hensikt med jordkloden, menneskets plass og verdi i Guds plan, og Satans motstand og strategi for å ødelegge. Rammen setter Jobs tap og lidelser i et helt nytt lys.
Her er sakens kjerne: Job var elsket av Herren, og ble fremhevet som et eksempel overfor englene. Job var et godt og rettskaffent menneske, et forbilde for alle mennesker. Satan (navnet betyr Anklageren) sådde offentlig tvil om dette. Han påsto tvert imot at denne Job, som Herren elsket og var så stolt av, var en korrupt opportunist som ikke ville nøle med å forlate Herren hvis velsignelsene ble tatt fra ham. Satans anklage rettet seg dermed ikke bare mot Job, men mot alle mennesker, og dessuten mot Gud selv. Når selv den beste var råtten inn til kjernen, hva da med de andre? (Flere av Jobs venner uttrykte det samme djevelske synet, se 4:17, 15:14-15 og 25:4.) Satan hevdet altså at ingen mennesker var verdig den kjærlighet og ære som Herren ga dem, og at Herren var naiv som trodde at det er annerledes.
Betydningen av denne saken kan ikke understrekes nok. Dersom menneskets rolle som Guds bilde på jorda var en fiasko, og menneskets sjel var uopprettelig fortapt, så hadde Guds plan med Jorda slått feil. Herren ville derfor vise at mennesker, tross utbredt ondskap, fortsatt har en høy verdi og et høyt kall, og er i stand til å ha en ekte og trofast relasjon til ham, basert på agape, ubetinget kjærlighet. Herren ville demonstrere for hele himmelens hær at Satans anklage var falsk. Job fikk dermed oppgaven med å forsvare menneskets integritet i en slags kosmisk rettssak som han selv ikke ante noe om, og som han ikke kunne vite noe om dersom den skulle være gyldig. Herren viser en forbløffende tro på Job i denne saken, og synes å satse både sin og menneskehetens prestisje på at Jobs tro ville holde. Herren forårsaket ikke lidelsene, men han tillot dem i dette tilfellet for en høyere hensikt. Tross sine lidelser og tap ga ikke Job opp sin tillit til Herren (19:25-26). Han gråt, klaget og ropte ut sin nød; han kjempet med Gud og vant, slik som Jakob (se 1.Mos 32:24-30 og Hos 12:4-5). Senere ble Job kompensert for sine tap. I Efeserbrevet skriver Paulus at Herren gjennom menigheten på lignende måte kunngjør sin plan og visdom for åndskreftene i himmelrommet (se Ef 3:8-11). Job led uskyldig for en høyere hensikt, og ble gjennom det et profetisk vitne om Guds visdom og hensikt, om menneskets verdi og sentrale plass i Guds plan, om den kommende Messias (se Jesaja 53) og om hans menighet som skulle oppfylle Guds plan på Jorda.
Lesespørsmål:
- Hva sa Herren innledningsvis om Job, og hva sa Satan?
- Hva sa Job etter at han hadde mistet alt han eide?
- Hvordan argumenterte Satan for å få testet Job mer?
- Hva sa Job da han ble syk?
- Hvordan reagerte vennene da de kom på besøk?
- Første samtalerunde – oppsummer kort hva de ulike partene sa.
- Andre runde – argumentene går over til anklager. Hva sa de?
- Tredje runde – samtalen blir fastlåst. Hvordan konkluderte partene?
- Oppsummer hovedpoenget til Elihu.
- Herren tok ordet og stilte to spørsmål til Job. Om hva?
- Hva svarte Job?
- Prøv å oppsummer hva som ble konklusjonen i boken.
Ressurser til Job:
Bibelundervisning fra Job, KF-møte i Øksnes (lydoptak), klikk her.
Video (engelsk): The Bible Project: Job