Introduksjon:
Handlingen i denne boken skjer i Babylon-Persia, for det meste i og rundt kongens palass i Susa, nord for dagens Basra i Irak. Ester, også kalt Hadassa, ble født rundt år 500 f.Kr. og ble adoptert av onkelen Mordekai da begge hennes foreldre døde. De tilhørte Benjamins stamme, og var etterkommere av jødiske familier som ble tvunget til å reise fra Judea et par generasjoner tidligere. Mordekai var embedsmann hos perserkongen Xerxes, og hadde kontor i regjeringsbygget, borgen i Susa. (Xerxes 1 også kalt Ahasverus, regjerte i perioden 486 til 465 f.Kr.)
Boken om Ester forteller historien om hvordan hun og onkelen forhindret en forferdelig katastrofe som kunne ført til utryddelse av alle jøder i Perserriket. Jødene feirer ennå i dag Purim for å minnes det som skjedde.
Da jødene ble fordrevet fra sitt eget land under assyrisk og babylonsk okkupasjon, så ble de spredt omkring, nordover, østover og sørover i Babylonia mot dagens Persiabukta (den samme regionen som Abraham opprinnelig kom fra). Mange ble boende i jødiske kolonier som synes å ha hatt en viss grad av selvstyre. De holdt seg i stor grad for seg selv, og dyrket sin nasjonale identitet, tro og kultur. Dette provoserte enkelte.
Den onde ministeren Haman i Susa karakteriserte israelittene overfor perserkongen Xerxes som «… et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover.» (Est 3:8.) Dette var en alvorlig anklage.
Noen år før dette var Xerxes blitt offentlig fornærmet av sin kone Vasjti, og han så seg derfor om etter en annen kvinne som kunne erstatte henne som dronning. Den unge Ester var svært vakker, og da hun ble oppdaget av kongens «talentspeidere» ble hun hentet til kongens harem i Susa. Ester ble etter en forberedelsestid valgt til kongens medhustru i år 479, og ganske kort tid etter det valgt til dronning. (Ester var da om lag 21 år gammel, og kongen var om lag 39 år.) Kong Xerxes var ennå ikke klar over hennes jødiske tilhørighet, og heller ingen andre i borgen visste det, unntatt onkel Mordekai. På dette tidspunktet var det gått 36 år siden tempelet i Jerusalem var blitt gjenreist. De fleste jøder bodde fortsatt i eksil, selv om de lenge hadde hatt tillatelse til å returnere. De hadde slått seg til ro som en minoritet i den babylonsk-persiske kulturen. Dette kan ha vært et problem for gjenreisningsarbeidet i Jerusalem.
5 år etter at Ester ble dronning oppstod det en sammensvergelse mot jødene i riket, anført av Haman som da var blitt imperiets viktigste minister, kongens høyre hånd. Den 7. mars år 473 f.Kr. skulle alle jøder utryddes på Hamans befaling. Ester og Mordekai viste stort personlig mot i denne situasjonen, og deres innsats avverget en forferdelig massakre.
For jødene ble hendelsen en skremmende påminnelse om at de bodde i et fremmed land, og at de var sårbare. Visjonen om gjenreisning av Jerusalem levde i bevisstheten hos eksil-jødene, og perserkongens velvilje til prosjektet var der fortsatt. Kanskje bidro opplevelsen til at flere vurderte å reise tilbake. 15 år senere dro presten Esra i spissen for om lag 1.600 jøder fra Persia for å delta i gjenoppbyggingen av Jerusalem. 78 år var gått siden den første gruppen hadde reist i samme ærend; den gang var det rundt 50.000 jøder som dro.
Ester og Mordekai forble i kongens palass i Susa for å gjøre sin tjeneste der. Mordekai var nå blitt en av kongens viktigste rådgivere, og Ester hadde også stor innflytelse. Bare 8 år etter den dramatiske purim-hendelsen døde kong Xerxes i en alder av 53 år, og Ester ble enke, bare 35 år gammel. Kongens sønn Artaxerxes overtok tronen, og videreførte farens politikk.
13 år etter at Esra hadde reist dro også Nehemja fra Susa til Jerusalem for å bidra med gjenreisningen av muren. Det hadde kommet rapporter om problemer og stillstand i arbeidet, og han ville hjelpe til. Nehemja arbeidet på dette tidspunktet for kong Artaxerxes som en betrodd tjener. Kongen ga sin støtte til Nehemjas prosjekt, og utrustet ham for oppdraget. Ester var trolig fortsatt i kongens palass i Susa som dronning-enke, og var da rundt 55 år gammel. Man kan tenke seg at hennes tilstedeværelse og innflytelse bidro til regjeringens fortsatt positive innstilling til jødenes sak, og at det i kongens nærmeste krets fantes flere visjonære jøder som Nehemja.
Test deg selv:
-
- Hva skjedde med dronning Vasjti?
- Hvem var Ester, og hvordan endte hun opp som dronning?
- Mordekai gjorde en viktig tjeneste for Kong Xerxes. Fortell historien.
- Hvorfor hatet Haman jødene, og hva gjorde han?
- Hva gjorde Ester i denne situasjonen?
- Hvordan gjorde kongen stas på Mordekai, og hvorfor?
- Hva skjedde med Haman, og hva skjedde med Mordekai?
- Hvordan holdt jødene stand mot fiendene sine?
- Hvorfor feirer jødene fortsatt «purim»?
Ressurser til Ester:
Bibelundervisning fra Ester, KF-møte i Øksnes (lydoptak), klikk her.
Video (engelsk): The Bible Project: Esther