Hebreerbrevet

Introduksjon:

Forfatteren av Hebreerbrevet er ikke identifisert, men det er klart at vedkommende var svært godt kjent med jødenes skrifter, historie og tradisjoner. Teksten fremstår egentlig ikke som et brev, men mer som en preken. Leserne må antagelig ha vært gresk-talende jøder som har kommet til tro på Jesus som Messias, og som kanskje bodde i Italia (13:24). To gode kandidater til forfatterskapet er Paulus og Apollos, som begge var mestere i å bevise fra skriftene at Jesus var Messias (se Apg 9:22, 18:28). En tredje kandidat kan være Barnabas. Brevet er skrevet på utmerket gresk. Dateringen er ukjent, men man antar at det er skrevet i perioden år 60-70 mens Nero var keiser. Timoteus er f.eks. nevnt (13.23), mens ødeleggelsen av Jerusalem er ikke nevnt (år 70). Paulus og Peter ble henrettet av Nero i Roma rundt år 65.

Budskapet i brevet er at både pakten med Abraham (rettferdiggjørelse ved tro), og loven som senere ble gitt under Moses (Tabernaklet, prestetjenesten, gudstjenesten og ofringene, lovene, osv.) pekte frem mot Kristus og fikk sin endelige oppfyllelse i ham. Ordningene under Moses var som et skyggebilde, en slags miniatyrmodell som skulle gi en forestilling av hvordan den egentlige helligdommen i himmelen fungerte (se 8:5 og 10:1, og Kol 2:17).

Pakten med Abraham var basert på tillit, ikke på lovbud, noe som fortsatt gjelder i Kristus. Moseloven kom som et pakts-tillegg som skulle gjelde frem til Kristus (se Gal.3:17-26 og Rom 4:13-16). Loven fungerte for det første som en slags tilsynsfører eller pedagog som skulle lede folket frem til Kristus (se Gal 3:24), og for det andre som et diagnoseinstrument som skulle påvise den åndelige sykdommen som synd faktisk er (se Rom 3:20, 7:7-13). Selve medisinen mot sykdommen kom først med Kristus; bare han kan sette mennesker fri fra syndens gift og makt. (Jesus brukte selv dødelig slangegift som illustrasjon på virkningen av synd, se f.eks. Joh. 3:14-16 og 4.Mos 21:7-9). Bare Gud kan hjelpe oss til å leve rent og skyldfritt, og han har bare én måte å hjelpe oss på – ved å ta imot Jesus Kristus som vår forsoning, og følge ham som Herre i alle ting. (De som er lydig mot Jesus får også den Hellige Ånd som en hjelper og talsmann, se Apg 5:32, Joh 16:7-8).

Loven inneholdt flere typer regler; noen regler gjaldt kriminalitet, noe gjaldt hygiene, noe gjaldt gudstjeneste og noe gjaldt soning av skyld overfor Gud. Hebreerbrevet viser flere eksempler på hvordan spesielt ordningene for gudstjenesten og ofringene oppfylles i Kristus. Men også andre ordninger og historiske hendelser peker på Jesus – som for eksempel da Abraham bar fram tienden til Melkisedek (se kap.7). Hebreerbrevet har altså mange pekere til Jesus fra jødisk lov og historie, og det minner om det Jesus sa: «De [Skriftene] vitner om meg!» (Joh 5:39, Luk 24:27).

Hebreerbrevet er svært tydelig på at Jesus er Guds sønn, at han er ett med Gud både i representasjon og i substans – Jesus kalles altså ikke bare «Guds sønn», men han er Gud sammen med Far og Den hellige ånd. Han er Gud som ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1:14). Han er den alle ting ble skapt ved og gjennom, og som vil arve alle ting. Han er Kongen som kom som en tjener, oppfylte sin tjeneste som Messias, muliggjorde et amnesti for alle mennesker gjennom å sone straffen for synd selv, og ble reist opp av Far til å være Herre over alle mennesker for alltid. Alt dreier seg om Kristus; alt skal samles i ham, til ham og under hans herredømme.

Historien har vist at mange falske lærere har forsøkt å undergrave det faktum at Jesus var både Gud og menneske da han gikk på jorda – enten ved å redusere det menneskelige eller det guddommelige. Her er Hebreerbrevet til god hjelp for oss. Undervisningen stemmer godt overens med evangeliene, Jesu handlinger og det Jesus sa om seg selv. Vi har også det fantastiske troskapittelet, kapittel 11.

Lesespørsmål:

  1. Hvorfor er Sønnen større enn englene?
  2. Hva er englenes oppgave ifølge Hebreerbrevet?
  3. Hva er menneskets oppgave; hvorfor skapte Gud mennesket?
  4. Hvorfor måtte Jesus bli et menneske?
  5. På hvilken måte er Jesus større enn Moses?
  6. Hva kan vi lære av Israels vandring i ørkenen?
  7. Hva er Guds hvile? Hvem kan komme inn i denne hvilen?
  8. På hvilken måte var Jesus kvalifisert og utpekt til å være øversteprest?
  9. Etter hvilken ordning er Jesus øversteprest for oss (han var fra Juda og ikke Levi stamme)?
  10. Hva er kjennetegnene på åndelig modenhet?
  11. Hvilke tema nevnes som grunnleggende i undervisningen om Kristus?
  12. På hvilken måte kan de troende bli sterke i håpet, og unngå åndelig latskap?
  13. Hvem bør de etterligne for å arve det Gud har lovt?
  14. Hvordan forsikret Gud Abraham at han ville arve det som var lovet?
  15. Hva betyr navnet Melkisedek?
  16. Hvilke likheter er det mellom Melkisedek og Jesus?
  17. Hvor er det virkelige Tabernakelet, og hvem tjener som øversteprest der?
  18. Hvordan kan vi vite at tabernakelet Moses bygde bare var et forbilde på det som skulle komme?
  19. Hvorfor snakket Gud om en ny pakt, og hvordan skal den være?
  20. Hva var hensikten med å dele helligdommen inn i to rom, Det hellige og Det aller helligste?
  21. Hva var sammenhengen mellom dyreofringer i den gamle pakt og Jesu offer i den nye pakt?
  22. Hvorfor ble forandringen fra den gamle til den nye pakt sammenlignet med et testamente?
  23. Loven ble kalt «en skygge» av det gode som skulle komme. Hva var dette gode?
  24. Hva urettet Jesus som de gamle ofringene aldri kunne utrette?
  25. Hva har skjedd med adgangen til Det aller helligste?
  26. Brevet har flere advarsler og oppmuntringer. Nevn noen av dem.
  27. Hva er tro ifølge dette brevet?
  28. Nevn noen av menneskene som er listet opp som troshelter.
  29. Vi har mange vitner til vårt eget kristne livsløp. Hva blir vi oppfordret til?
  30. To fjell symboliserte de to paktene. Hva ble sagt om dem?
  31. Fjorten oppfordringer ble gitt i det siste kapitlet, nevn noen av dem.
  32. Hvilke to ting ber forfatteren særlig om for dem som leser brevet?

Ressurser til Hebreerbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Hebrews