Korinterbrevene

Introduksjon:

Korint var et viktig trafikk-knutepunkt som lå vest for Aten i Hellas. Stedet er strategisk plassert på et eide mellom den store Peloponnesiske halvøya i sør og det greske fastlandet i nord. Korinterbukta går inn fra det Ioniske hav i vest, og Saroniabukta fra øst hvor Egeerhavet lå. Byen med de to havnene har derfor vært et strategisk viktig punkt gjennom flere tusen år. Byen har vært underlagt flere herskere. Romerne ødela den i år 146 f.Kr., men bygget byen opp igjen som en romersk koloni om lag 100 år senere. (Dagens Korint ligger om lag 2 km lenger nordøst fra der oldtidsbyen lå.)

Da Paulus kom til byen rundt år 51 var byen en hovedstad i den romerske provinsen. Det var travel aktivitet knyttet til de to havnene, med mye handel og gjennomfart, og en romersk militærbase. Byen hadde mange templer, markeder og «nattklubber». Korint var derfor preget av velstand og dyr livsstil, og en utsvevende moral. Byen hadde et Afrodite-tempel (erotikkens gudinne), og mange hundre (kanskje tusen) tempelprostituerte leverte sine tjenester både til byens betalingsdyktige fastboende og til de rike besøkende. «Å korintisere» var et uttrykk som ble brukt om å drive med seksuelle utskeielser. «Ikke alle kan dra til Korint», var et ordtak som ble brukt om at ikke alle hadde råd til slike utsvevelser. «Ikke alle kan dra til Las Vegas», ville man kanskje sagt i dag. Byen ble holdt i drift gjennom tusenvis av slaver som sørget for billig arbeidskraft, samt en mengde andre frie arbeidere, handelsfolk og håndverkere. Det var en jødisk koloni i byen også, og det var en synagoge der.

Paulus ble i Korint i ett og et halvt år. Der traff han de Jesus-troende jødene Akvilas og kona Priskilla som hadde kommet fra Roma etter at keiser Claudius hadde utvist jødene fra byen i år 49. Akvilas kom opprinnelig fra Pontus på sørøst-kysten av Svartehavet, og var teltmaker. Bakgrunnen for utvisningen fra Roma var sannsynligvis at det var blitt for mye uroligheter blant jødene på grunn av læren om Jesus. (Den romerske historikeren Suetonius, som levde i perioden år 69-122, skrev at utvisningen var knyttet til uroligheter rundt en person som ble kalt «Chrestus», ref. hans bok om livet til Claudius, del 25. Keiser Claudius ble imidlertid myrdet fem år senere, den 13.oktober i år 54 i en alder av 63 år. Hans død gjorde det trolig mulig for de utviste jødene å vende tilbake dette året. Claudius ble ellers etterfulgt av sin adopterte sønn Nero som senere skulle bli en særskilt ond og grusom forfølger av kristne.) Akvilas og Priskilla ble trofaste medarbeidere til Paulus i mange år. De returnerte senere til Roma og fortsatte arbeidet for Jesus i menigheten der. Blant annet hadde de menighetssamlinger i huset sitt (se Rom 16:3-5).

Da Paulus kom til Korint prioriterte han som vanlig å først oppsøke synagogen på sabbatene. Der forsøkte han å overbevise jøder og grekere gjennom undervisning og samtale om at Jesus fra Nasaret var Messias. Forkynnelse av påstander var ikke nok – Paulus begrunnet påstandene sine med grundig undervisning, argumenter, dokumentasjon fra Skriftene, troverdige forklaringer, samt utfyllende svar på innvendinger og spørsmål som kom. I tillegg lot Gud mange mirakler skje gjennom Paulus og teamet hans. Han skrev senere i et brev til dem (rundt år 55) at han hadde vært svak og skjelvende blant dem. Han følte seg helt avhengig av Gud, og var opptatt av at de skulle forstå, ta imot og bli forvandlet av Guds kraft i evangeliet. Han ville ikke forsøke å imponere dem med veltalenhet og menneskelig visdom (1. Kor. 2:3-5). Noen i synagogen ble likevel fiendtlig innstilt og respektløs mot ham. Paulus godtok uenighet, men ikke respektløshet. Han forlot synagogen, og fortsatte sin undervisning i nabohuset. Det tilhørte Titius Justus, får vi vite. Synagogeforstanderen Krispus var før dette blitt overbevist av Paulus’ undervisning, og fulgte ham. Mange andre i Korint var også blitt overbeviste.

Paulus må ha blitt urolig over den voksende motstanden fra enkelte av jødene, og vurderte kanskje å reise fra byen. I et syn fikk han imidlertid beskjed fra Jesus om å fortsette sin virksomhet i Korint (se 18:9-10). Det Paulus gjorde var altså en viktig del av Guds plan. Det er mulig at Paulus ga et nasireerløfte til Jesus i forbindelse med dette synet (se 18:18). Til sammen forkynte Paulus Guds ord i Korint i halvannet år (18 måneder). Han skrev også brev til menigheten i Tessalonika mens han var der.

Etter tiden i Korint dro han sammen med Akvilas og Priskilla videre til Efesos. Lukas, Silas, Timoteus og de andre ble igjen i Korint (se v.5 + 18). Paulus dro så videre sørover til Cæsarea og Jerusalem mens Akvilas og Priskilla ble igjen i Efesos. Mens disse var der møtte de Apollos fra Alexandria i Egypt – en jøde som hadde fått undervisning i «Herrens vei», og som var en engasjerende forkynner. De underviste ham om det som ennå manglet i hans forståelse. Etter en stund reiste Apollos til Korint og var til stor hjelp for de kristne der. Han kunne vise klart og overbevisende ut fra Skriftene at Jesus virkelig var Messias.

Paulus kom senere tilbake til Efesos, og ble der i rundt 2 år og 3 måneder mens han underviste. Mot slutten av sitt opphold i Efesos, altså rundt år 54-55, skrev Paulus det første brevet til korinterne (se 1.Kor 16:8, Apg 19:21-22). I dette brevet og det neste får vi innsikt i det indre livet i menigheten i Korint. Noen der hadde skrevet til Paulus (kanskje noen av Kloes folk, se 1. Kor 1:11) om problemer de hadde, og flere aktuelle spørsmål ble tatt opp (se f.eks. 1.Kor 7:1, 25, 8:1, 12:1, 16:1).

Temaer som ble tatt opp i det første brevet:

    • Forholdene mellom de kristne i menigheten (uenighet, krangling, splittelse, betydningen av samhold, orden, osv.)
    • Menighetens forhold til kulturen i samfunnet rundt seg.
    • Menighetens praksis rundt singelliv (ugift, enke, osv.) og ekteskap, brødsbrytelse og åndelige gaver.
    • Hvordan umodenhet i forholdet til Kristus førte til ulike problemer: Loviskhet, splittelse, seksuell umoral, krangling, dårlige holdninger, selvhevdelse og uorden.

Paulus besvarte spørsmålene etter tur, og tok også selv opp andre temaer som han mente var aktuelle. Han lærte dem om Guds sanne visdom som er annerledes enn verdens, om å holde sammen og styrke hverandre, viktigheten av å leve rent og hellig, betydningen av å kjenne Skriftene, det å ha en rett holdning til nattverden, funksjonene i menigheten som er Jesu kropp, troverdigheten i rapportene om oppstandelsen, og om givertjeneste – blant annet knyttet til gaven som ble samlet inn til menigheten i Jerusalem. Brevet viser at menighetslivet i Korint ikke var enkelt å få til å fungere. De trengte Guds hjelp gjennom både fornyelse, disiplin og modning.

Paulus underviste dem med en fars kjærlighet og autoritet – klart og tydelig, med visdom, omsorg og praktisk veiledning. Han gir oss dermed et godt eksempel på menighetslederskap.

Det andre brevet til korinterne:

Dette brevet ble skrevet av Paulus mens han var i Makedonia i år 55 eller 56, altså et par år etter det første brevet. Paulus hadde sendt Timoteus til Korint på sine vegne (Apg 19:22, 1.Kor 16:10-11), og hadde fått rapporter derfra som skapte bekymring. Det viste seg at det var oppstått umoral i menigheten, og at Paulus dessuten hadde motstandere der som spredte mistillit til ham. De hadde allerede vunnet flere over på sin side. Besøkende forkynnere hadde også laget uro, og hadde fremstilt seg selv som mer troverdige apostler enn Paulus. Korintermenigheten fikk et kort besøk av Paulus etter dette, og han var ikke blitt beroliget av det han så. Han hadde forsøkt å korrigere oppfatningene deres, men opplevde at tilliten deres var blitt svekket. Da han reiste fra dem hadde han en dårlig følelse. Paulus sendte snart Titus til dem med et nytt brev. Her ga Paulus dem klare advarsler om hva som var i ferd med å skje. (Se 2.Kor 2:3-4, 7:8-16. Selve brevet har vi ikke lenger har i dag.) Heldigvis godtok de fleste i menigheten advarselen, og tok et oppgjør med både umoral og negative holdninger. Paulus hørte de gode nyhetene, og skrev da et tredje brev. (Det er dette vi kjenner som Paulus’ andre brev til korinterne.) Her uttrykker Paulus lettelse over omvendelsen i menigheten (7:7-9), og at de hadde valgt å høre på ham. Han forsvarte også sin aposteltjeneste, og forklarte dem sin tankemåte, sine holdninger og sin kjærlighet til dem (se særlig kapitlene 10-12).

Paulus nevner noen av beskyldningene han hadde fått mot seg av sine kritikere:

    • De sa at han ledet folk vill (6:8),
    • at han opptrådte svakt og lite imponerende (10:1, 10),
    • at han var mindre kvalifisert enn andre ledere (11:5, 18),
    • at han utnyttet dem på en listig og utspekulert måte (12:10), og
    • at han hadde ikke gitt dem noen bevis for at Kristus talte gjennom ham (13:3).

Test deg selv i Første korinterbrev:

    1. Hvorfor sa Paulus at han alltid takket Gud for dem?
    2. Paulus hadde hørt at de kranglet. Om hva, og hva sa Paulus om dette?
    3. Hva sa Paulus om Guds visdom som var så provoserende for jødene, og så tåpelig for grekerne?
    4. Hvordan hadde Paulus presentert evangeliet for dem første gang, og hvorfor slik?
    5. Hva sa Paulus om å bygge menigheten?
    6. Paulus oppfordret menigheten å etterligne ham, på hvilken måte?
    7. Det var et tilfelle av umoral i menigheten. Hva gjaldt det, og hva instruerte Paulus dem å gjøre i saken?
    8. Et av medlemmene i menigheten hadde gått til sak mot en annen. Hva sa Paulus om dette?
    9. Hva sa Paulus om å leve et rent liv seksuelt?
    10. Hva sa han om ekteskap?
    11. Kan du oppsummere hva Paulus sa om å spise kjøtt som var ofret til avgudene?
    12. Hva sa han om en apostels rett til å motta økonomisk støtte fra menighetene?
    13. Paulus minnet dem om hva som skjedde da Israelsfolket reiste gjennom ørkenen. Hva ville han fram til?
    14. Hvilke instruksjoner fikk angående menighetssamlingene?
    15. Hva sa han om Åndens gaver?
    16. Hvordan definerte han kjærligheten, og hvilken betydning hadde den?
    17. Hva sa han om Kristi legeme?
    18. Hva underviste han om betydningen av og troverdigheten i oppstandelsen fra de døde?
    19. Paulus nevnte innsamlingen av en pengegave til de troende i Jerusalem. Hva sa han om den?
    20. Hva var hans siste instrukser i det første brevet?

Test deg selv i Andre korinterbrev:

    1. Hva sa Paulus om sine lidelser og prøvelser i Asia?
    2. Livene våre er som en «Kristi vellukt for Gud», sa Paulus. Hva tror du han mente?
    3. Paulus beskrev de grunnleggende forskjellene mellom den gamle og den nye måten å forholde seg til Gud på. Hva sa han om det?
    4. Vi er som skjøre leirkar som inneholder en stor skatt, skrev Paulus. Hva mente han?
    5. Paulus sammenlignet kroppen sin med et telt. Hva mente han?
    6. Hva sa Paulus om sin tjeneste blant dem?
    7. Hva sa han om å leve hellige liv?
    8. Paulus nevnte to typer sorg, hva var det?
    9. Hva sa han om å være givende?
    10. Paulus bad menigheten om å tåle litt galskap av ham. Hva mente han med det?
    11. Gud hadde sagt til ham at hans nåde var nok for ham, og at kraften fullendes i svakhet. Hva tror du han mente med det?
    12. Hva var Paulus opptatt av før han skulle besøke dem for tredje gang?
    13. Hva var den siste oppmuntringen i det andre brevet?

Ressurser til korinterbrevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Chorintians

Video (engelsk): The Bible Project: 2 Chorintians