Johannes-evangeliet – Bare Bibelen

Introduksjon:

Johannes var sønn av fiskeren Sebedeus fra Galilea, og var en yngre bror av Jakob. Begge disse brødrene var i arbeid som fiskere sammen med faren sin da de ble invitert til å følge Jesus (se Mrk 1:19-20).

Johannes ble en av Jesu nærmeste disipler, kanskje den aller nærmeste. Flere ganger var han sammen med Jesus på spesielle hendelser:

- En liten jente ble vekket til live etter at hun var død av en sykdom (Mrk 5:37),
- de så Jesus i en ny skikkelse under en fjelltur (Mrk 9:2),
- Jesus snakket med dem på Oljeberget om fremtiden for Jerusalem (Mrk 13:3),
- Jesus var i dødsangst i Getsemane-hagen før han ble arrestert og senere korsfestet (Mrk 14:33),
- Jesus ble forhørt hjemme hos Kaifas (Joh 18:15),
- ved Jesu kors fikk Johannes et særlig betrodd oppdrag (19:27),
- da Jesu død ble bekreftet (19:35), og
- ved graven – han var den første apostelen som så inn i den tomme graven (20:5).

Johannes ble kalt «den disippelen Jesus elsket» i dette evangeliet (13:23, 19:26, 20:2, 21:7 og 21:20 + 24). At han var den som fikk ansvar for å ta seg av Maria, Jesu mor, sier mye om tilliten Jesus hadde til ham.

Det store maleriet i Milano som heter «Nattverden» er malt av Leonardo da Vinci og fremstiller Johannes nærmest som en ung jente i silkekjole. Dette stemmer svært dårlig med bibelens egen fremstilling. Johannes var en yrkesfisker fra Galilea, og var vokst opp med tungt fysisk arbeid. Markus skriver også at Jesus ga Johannes og broren Jakob et arameisk tilnavn, «boanerges», som betyr «tordensønner». Det kunne ha noe med temperament å gjøre. Vi får et par hint hos Markus og Lukas:

- Johannes ville gjerne gripe inn og stoppe en mann som drev ut onde ånder i Jesu navn uten å være i følge med dem. Jesus ga Johannes beskjed om å la ham være (Mrk 9:38).
- Johannes og Jakob foreslo å befale ild fra himmelen om å utslette en samaritansk landsby som ikke ville gi dem husly. Jesus irettesatte dem. (Luk 9:51-56)

Johannes hadde overraskende gode kontakter, og kanskje skyldtes dette slektskap til sentrale familier i Jerusalem. For eksempel kjente han den mektige øverstepresten og saddukeeren Kaifas personlig. Kaifas var blitt utpekt av romerne til embetet, og hadde overtatt etter sin svigerfar Annas, som han samarbeidet med. Kaifas var øversteprest i Jerusalem i nesten 18 år – lengre enn noen andre, ifølge historikeren Josefus. Da Jesus skulle avhøres fikk Johannes følge med inn. Han sørget også for at Peter fikk komme innenfor porten (18:14-16).

Ifølge senere kilder flyttet Johannes til Efesos i år 67 for å bringe den aldrende Maria i sikkerhet da et jødisk opprør startet året før. Opprøret spredte seg etter hvert til Jerusalem, og det brøt ut full krig mellom en jødisk opprørshær og romerne. Tusenvis ble drept på begge sider, men jødene hadde stor framgang den første tiden. Tre legioner med romerske soldater ble så mobilisert av keiser Nero under ledelse av general Vespasian og sønnen Titus for å slå ned opprøret. De erobret Galilea og byene i Judea, og marsjerte så mot Jerusalem. Jesus hadde ca. 35 år tidligere advart disiplene mot at en hær ville beleire Jerusalem (Luk 19:41-44, 21:5-24). Beleiringen startet i mars i år 70. Titus hadde da overtatt kommandoen over soldatene etter sin far Vespasian, som hadde reist til Rom for å bli innsatt som ny keiser. Etter fem måneders beleiring var det blitt forferdelige tilstander innenfor bymurene. Det var full splid med vold og drap mellom ulike fraksjoner blant jødene, og det brøt ut hungersnød og kaos i byen.

På grunn av Jesu advarsel klarte de fleste kristne å flykte fra byen før beleiringen ble fullført. Mange slo seg ned i Pella, øst for Jordan. Dette ble den andre store bølgen med spredning av kristne siden drapet på Stefanus (Apg.7). Da de romerske troppene brøt seg inn i Jerusalem den 30.august i år 70 gikk de voldsomt til verks, og det ble en fryktelig massakre. (Ifølge historikeren Josefus ble over 1 million mennesker drept, og nesten 100.000 solgt som slaver. Tallene er trolig overdrevne, men hendelsen var uansett en ufattelig katastrofe.) Byen ble utplyndret og nedbrent, og jødenes tempel ble fullstendig rasert for andre gang i historien – slik Jesus hadde advart kom til å skje (se Luk 19:41-44). (Det første tempelet var blitt ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr., altså 656 år tidligere.) Tempelet har siden blitt gjenreist som Jesu kropp med levende steiner (se 2:19-22). Tempelet var bare et skyggebilde av det som skulle komme i den nye pakt, og Jesus Messias kom med oppfyllelsen av tempelets egentlige funksjon og hensikt. Jesu oppstandelse ble starten på en ny tid med en ny pakt, og med et nytt prestedømme (se Hebr 2-10).

Hva særpreger så Johannes-evangeliet? Johannes har ikke med mange mirakler og lignelser sammenlignet med de andre tre evangeliene, men har desto mer undervisning, dialoger og debatter. Johannes-evangeliet ble skrevet sist av de fire, og i en annen stil enn dem. Historikerne mener at hans evangelium ble skrevet en gang i årene 85-95, og at Johannes trolig da var i Efesos. I tillegg til evangeliet har vi tre brev fra Johannes, og Åpenbaringsboken.

Johannes-evangeliet utdyper Jesu guddommelighet mer enn de andre evangeliene. Allerede fra de første versene fastslår Johannes at Jesus er Guds enbårne Sønn, og ett med Gud. Dette er et hovedtema i hans evangelium, nemlig at Jesus i sitt vesen kommer direkte fra Gud Far, og at han er både Menneskesønnen, Guds sønn og Messias. Jesus viser hvem den Allmektige Gud er på en perfekt måte. Han er løsningen som Gud har sendt for å redde menneskene fra konsekvensene av «syndefallet» – det vil si fallet bort fra Gud. Den moralske skylden og den dårlige samvittigheten, adskillelsen, fortaptheten og fremmedgjøringen i forhold til Gud, seg selv og andre mennesker blir ordnet opp i. Grepet som synd har på mennesker, med sin forførende og ødeleggende virkning, mister kraft. Alt dette, som noen kaller «det menneskelige dilemma», løses i Jesus Kristus. Man får ny vilje, evne og kraft til å gjøre det man innerst inne vet er godt, sant og rett. Man får se Gud, seg selv og andre mennesker i et nytt lys. Gjennom Jesus får mennesker muligheten til å gjenvinne sin sanne menneskelighet og få et sunt herredømme over seg selv.

Jesus bekreftet sin rolle gjennom sine mange «jeg er»-utsagn, blant annet når han sier «jeg er sannheten, veien og livet» (14:6). Jesus sier altså ikke bare at han snakker sant, men at han er sannheten, ikke bare at han kan vise veien, men at han er veien, osv. De syv «jeg er»-utsagnene fra Jesus er unike for Johannes-evangeliet.

Evangeliet til Johannes starter med å identifisere Jesus som «Logos», på norsk «Ordet». Logos står i vid betydning for den universelle orden – det som skaper kosmos, et ordnet system, ut av kaos. I dag snakker vi gjerne om naturlover, og hvordan energi, stoff, rom og tid er bundet sammen i et svært finjustert, systemisk samspill – fra et subatomisk til et astronomisk nivå. Samme sofistikerte orden finner vi igjen i biologien, kanskje i enda større grad. Systemene er gjennomsyret av informasjon og konstruksjon, og peker tydelig mot en transendent og intelligent kilde. Ordbruken til Johannes er derfor interessant ettersom ledende greske filosofer lenge hadde snakket om Logos som en skapende og rasjonell kraft. Blant annet gjelder dette Herakleitos (540-480 år f.Kr.) og Platon (427-347 år f.Kr.). I gamle Kina snakket man på lignende måter om «tao» og i India om «dharma». Mennesker som observerer og reflekterer forstår intuitivt at det er en orden i naturen, og at det er en intelligent kraft bak skaperverket (Rom 1:19-20). Ved å bruke ordet «logos» kobler Johannes an til den greske tankeverdenen, og sier noe slikt som dette: «Logos som dere fornemmer og tror på er faktisk Jesus Kristus, som er ett med Skaperen. Alt er skapt ved ham, gjennom ham og til ham. Han er verdens lys og frelser, og kommer ut fra den jødiske kontekst slik Gud har planlagt. La meg fortelle om ham så dere også kan kjenne ham og tro på ham.»

Keiser Domitian regjerte i Romerriket i år 81-96 e.Kr., og forfulgte kristne slik keisere før ham hadde gjort. Peter, Paulus og de andre apostlene var blitt drept sammen med hundrevis av andre (antagelig tusenvis) gjennom nådeløs forfølgelse fra romerske myndigheter. Dette skjedde også etter at Jerusalem og tempelet der var blitt ødelagt av romerne. Forfølgelsene varierte i intensitet avhengig av tid og sted.

Johannes var trolig den eneste av de tolv apostlene som ikke ble drept. Da han var en gammel mann ble han for en tid forvist av keiser Domitian til øya Patmos. (Patmos er en liten, gresk øy øst i Hellas, nært Tyrkia.) Der skrev han blant annet Åpenbaringsboken (se Åp 1:9). Han fikk visstnok reise tilbake til Efesos igjen etter at keiser Domitian ble drept den 18. september i år 96.

Hensikten med å skrive evangeliet var å overbevise leserne om at Jesus virkelig er den Messias som Gud hadde lovet (20:30-31). Johannes avsluttet sitt evangelium med å forsikre leseren om at hans vitnesbyrd er sant. Han skrev her i tredje person («han»), og ved også å skrive «vi» inkluderte han sine felles vitner til det de hadde sett og hørt (21:24). Enhver leser blir dermed utfordret til å ta et eget standpunkt: Tror du på rapporten fra Johannes, og hva betyr dette for deg?

Johannes hadde to studenter som senere ble kjente menighetsledere, nemlig Ignatius og Polykarp. Begge disse er kjent fordi de skrev mye til menighetene, og underviste i tråd med det de hadde lært av Johannes. Begge refererte til de andre evangeliene og brevene som hellige skrifter, noe som beviser at det meste av dokumentsamlingen i NT var kjent i de første menighetene. Begge var engasjerte i kampen mot falsk lære som truet med å spre seg i menighetene.

Lesespørsmål:

1. Hva sies her om Gud, Ordet og Jesus?
2. Hva sier Johannes Døperen om Jesus?
3. Fortell om hvordan Jesus traff disiplene Andreas, Simon, Filip og Natanael.
4. Jesus gjorde syv spesielle under og tegn før han stod opp. Hva var de to første?
5. Nikodemus kom til Jesus i hemmelighet. Hva skjedde?
6. Hva var forbindelsen mellom kobberslangen og Jesus?
7. Fortell historien om da Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn.
8. En invalid man ved Bethesda-dammen møtte Jesus der. Fortell historien.
9. Hvorfor forfulgte de jødiske lederne Jesus?
10. Jesus gav folk fem grunner til at folk burde tro på ham. Hvilke?
11. Folk spurte Jesus: «Hva skal vi gjøre?» Hva svarte Jesus?
12. Jesus sa «jeg er livets brød». Hva mente han?
13. Hvilke andre «jeg er»-beskrivelser ga Jesus om seg selv?
14. Den siste dagen av feiringen ropte Jesus noe til folket. Hva var det?
15. Noen brakte en kvinne til Jesus som var tatt for utroskap. Hva skjedde?
16. Hva sa Jesus om virkelig frihet?
17. Jødene kalte Abraham for sin far. Hva sa Jesus til det?
18. Hvordan beskrev Jesus sitt forhold til Far?
19. Flere ganger tok folk opp steiner for å kaste på Jesus. Hvorfor?
20. En blindfødt mann møtte Jesus. Fortell historien.
21. Hva sa Jesus om den gode hyrde?
22. Fortell historien om Lasarus.
23. Marta var en smule frustrert over søstera si. Hva skjedde?
24. Hva skjedde da Jesus kom ridende inn i Jerusalem?
25. Hva var poenget med lignelsen om hvetekornet?
26. Fortell historien om da Jesus vasket disiplenes føtter.
27. Hva sa Jesus om Talsmannen?
28. Hvorfor åpenbarte Jesus seg for disiplene og ikke for verden?
29. Hva sa Jesus om vintreet?
30. Hva sa han om kjærlighet?
31. Hvordan forberedte Jesus disiplene på det som skulle skje med ham?
32. Hva skjedde under det siste kveldsmåltidet?
33. Hvordan kunne verden gjenkjenne dem som ekte disipler av Jesus?
34. Etter at Jesus var korsfestet ville en soldat sjekke om han virkelig var død. Hva skjedde?
35. Hva skjedde da Jesus ble begravet?
36. Etter Jesu oppstandelse viste han seg for disiplene. Hva skjedde med Tomas?
37. Senere en morgen møtte Jesus syv disipler på stranda. Hva skjedde?
38. Hva snakket Jesus og Peter om etter frokosten den dagen?